Rett hjelp tidlig-, er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i -og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. Modellen -Rett hjelp tidlig-, skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og foreldreinvolvering.
Tidlig innsats handler om å forebygge og å avdekke vansker tidlig, hos både barn, unge og familier som vi kjenner en bekymring for. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet/ungdommen/familien, miljøet i barnehagen/skolen eller på fritiden som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet, ungdommen og familien.
Samordnede tjenester handler om å bedre samarbeidet og framdriften når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage ) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, familieteam, PPT, barnevern) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom sine utfordringer. Med en klar struktur bidrar modellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.
Foreldreinvolvering handler om at modellen -Rett hjelp tidlig-, er basert på at foreldre/foresatte skal være en del av løsningen. Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale virksomhetene/tjenestene skal samhandle med foreldrene gjennom prosessen, og at foreldrene skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen/familien har oppstått. Foreldreinvolvering innebærer også at foreldre på eget initiativ kan involvere kommunale virksomheter/tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn. Involveringen av foreldre har både en etisk og faglig begrunnelse. Den etiske dreier seg om å respektere det overordnede ansvaret foreldrene eller foresatte har for egne barn. Det faglige dreier seg om at foreldrene eller foresatte ofte er en avgjørende aktør, og hjemmet en viktig arena, i det forebyggende arbeidet med barn og unge. I kommunikasjonen mellom kommunal tjeneste(er) og familien, blir en elektronisk plan brukt som et viktig samhandlingsverktøy.
Vansker knyttet til fysisk og psykisk skole- og barnehagemiljø (§ 11 opplæringsloven og §§ 41-43, barnehageloven ). I følge opplæringsloven og barnehageloven, har skolen og barnehagen ansvaret for aktiviteten og handlingsplanen som skal utarbeides til hjelp for barnet/eleven. Hjelpetjenestene vil være et supplement til barnehagen og skolens arbeid, men kan ikke overta ansvaret.
Samhandlingsmodellen-Rett hjelp tidlig-, inneholder en en handlingsveileder med verktøy. Hitra – BTI – Rett hjelp tidlig for barn og unge i Hitra kommune
Handlingsveilederen beskriver hvordan samhandlingen kan legges til rette på fire forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på vanskene som skal løses og tallet på aktører som skal involveres:
Nivå 1: Her jobbes det på enhet med observasjon, analyse og tiltak på enhetsnivå. På dette nivået kartlegges påvirkende og opprettholdende faktorer i systemet (fysisk og psykososialt miljø). Dette med tanke på tilrettelegging, organisering, struktur, atmosfære og fokus på gode relasjoner.
Nivå 2: Her jobbes det på enhet med observasjon, analyse og tiltak på individnivå i samarbeid med barnet/eleven og foresatte
Nivå 3: Beskriver et tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester i Tiltaksteam ved barnehagen eller skolen. Tiltaksteam er et tverrfaglig team som består av tiltaksleder fra barnehage/skole, helsesykepleier/skolehelsetjenesten, PPT, og Familieteam.
Nivå 4: Beskriver et tverrfaglig samarbeid mellom barn/elev/foresatte og kommunale, regionale og statlige tjenester.
Handlingsveilederen er selve oppskriften på hvordan vi skal gå fram i konkrete tilfeller der vi er bekymret for barn/ungdommer/familier. Veilederen beskriver strukturene og prosessene vi skal benytte oss av i arbeidet med barn og unge, både innenfor hver enkelt tjeneste og mellom tjenestene.
Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene vi kan benytte i vårt daglige arbeide. Verktøyene inkluderer spesifikke metoder eller rutiner som støtter handlingene i prosessen, helt fra fasen der vi oppdager og vurderer en bekymring og videre gjennom fasene med å avgjøre, iverksette og evaluere hjelpetiltak.